15. juni ble endelig Nankai menighets nye kirkebygg innviet! Da bygginga kom i gang i februar, ble det jobbet effektivt, så bygget stod ferdig mindre enn fire måneder senere. Vi fikk høytidelig invitasjon til innvielsen, men venter til neste år(?) med å ta en tur. Men hele familien Bue Kessel var tilstede.
"Flaggene" her er karpe-fisker som det pyntes med rundt barnas dag, som er mest viet guttene, siden jentene har en dag i mars.
"Hytta" er en stor campingvogn! Her var det romslig og greit for oss fire. Vi to lå på hemsen, som var blitt ganske varm av taklampa under.
Vi fikk en hel dag i området med båttur på innsjøen. Vi fikk assosiasjoner til en viss norsk fjord med en berømt Prekestol, som er kjent for mange japanere. Lysefjorden er nok mer imponerende, men her var interessante formasjoner i fjellet!
På denne turen fikk vi vår tredje vår, bare i år! Både "fjell-asalea" og kirsebærtrær var i full blomst.
Neste stopp var denne kirken i skogen i Nagano fylke. Vi ble hjertelig mottatt av Erik og Noriko Frøyland, og spiste på svensk restaurant der døtrene deres har fritidsjobb. Den eldste datteren drar til Norge snart for å gå på folkehøgskole.
Erik sier at han ikke har fått klager på denne "altertavla", og det forstår vi!
Vi dro videre mellom "De japanske Alper" til Kamikochi. Der var en jevn strøm av vandrende turister oppover dalen mellom de 3000 m høye fjella. Det var visstnok en engelsk misjonær som "oppdaget" stedet og lanserte det som turist- og fjellklatringsattraksjon.
Dette var målet for de fleste turistene, og her skulle det fotograferes. Det var ikke helt lett verken å gå eller ta bilde av hverandre på broa!
Vi skulle et hakk lengre, til leirplassen til formannen i menighetsrådet og familien; Chiba. Han pleier å dra hit for å male, og stille ut bildene på hotellene i dalen. I følge med ham ble vi tatt imot som fornemme gjester overalt!
Chiba har hatt mange turer opp i fjellene. Vi traff mange med ishakker og ski..... , men vi nøyde oss med en tur innover dalen. En kan faktisk gå 13 km innover på vei som bare stiger 100m!
Det er snø på toppene, men grus langs elva! Den løse grusen hadde rast ut nedover fjellsida mange steder, og minnet om at fjellene her er annerledes enn vi er vant med.
Været var ikke det beste; det var kaldt og mye regn, men hver gang vi var ute og gikk, hadde vi oppholdsvær. Det var nokså norsk stemning i området. Vi besøkte en bondegård med hester og kyr. Og så var vi selvfølgelig i 'onsen' - varm kilde. Det er en av de viktigste grunnene til at folk drar på tur.
Den andre grunnen er maten! Her steker vi den selv på ei jernplate med en brenner under. Det var faktisk lammekjøtt, noe japanere ikke spiser så ofte. Nydelig!
Men akkar som spreller og puster på tallerkeren etter at den er skåret i skiver, virker ikke fullt så forlokkende!! Per Ragnar sier det smakte godt!
På hjemveien kom vi nord til Japan-havet, med både klipper og sandstrender.
Vi syns de kunne ha plantet marehalm og furutrær her, så hadde det blitt litt lunere og lignet mer på Mandal.
Oisann! Hva gjør du her?? Kamelene ble en anskueliggjøring av morgenens andakt om at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Per Ragnar snakket om at vi ikke kan ta med oss noe til himmelen, og sa noe sånn som at "til himmelen kan vi bare komme nakne". Ei dame som ikke er døpt ennå, trodde at vi kristne ble lagt nakne i kista, og fikk visst litt betenkeligheter!!
I mangel av bilde fra inne i badet (onsen), får dere se et utenfra. Vi ble veldig godt sammensveiset; i bilene, rundt bordet, i badet, på soverommene (spesielt de som ikke kom som ektepar, da!).... Og vi hadde det utrolig morsomt sammen! Men vi ble også slitne av å prøve å forstå det meste som ble sagt, late som om vi forsto, og å le på de rette stedene!
Vi hadde planer om å invitere nyinnflyttere i husene som har sprettet opp ved siden av oss etter nyttår. Det er forresten flotte hus, med noen hittil ukjente innretninger for oss! Der skal være digital vekt lagt inn i gulvet på toalettet, og vekten kan registreres automatisk for hvert enkelt familiemedlem og lagres på data. Toalettet tar også automatisk urinprøve av alle besøkende!
Vi hadde regnet med at husene ville bli bebodd før skolestart, da dette også er tidspunktet for å flytte på folk innen et firma. Men de 18-20 husene står der, delvis med lemmer for vinduene, og uten noe liv. Et par nabodamer begynte å synes synd på Kjersti som ville få bomtur med invitasjonene til Alpha-lunsj, så de ba med seg noen andre i stedet! Utenom oss seks fra menigheten kom det altså ni damer her fra Momonokidai. Det var god stemning, og alle meldte seg på kurset, som blir annenhver torsdag framover til jul!!!!
Det er ei dame i menigheten som underviser; fru Chiba, som vi vil presentere nærmere en annen dag.
Nå drar vi snart på tur, for menigheten skal til Hiruzen, 4 timers kjøring nordvestover, fra søndag til tirsdag. Vi blir 16 i alderen 34 til 93 år. Vi skal se Japanhavet og bade i flere varme kilder.
Vi har hatt besøk i dag av tre i en reisegruppe ledet av regionleder av NMS i Stavanger og tidligere Japan-misjonær. De ville se "prosjektet" her; både kirken og ny kirketomt. Vi fikk heldigvis tid til en tur under kirsebærtrærne noen km herfra. 
Det ble en innholdsrik langfredag! Men vi må snart legge oss, hvis vi skal klare å stå opp halv sju i morgen for å gå på siste (altfor) tidlige morgengudstjeneste i denne omgang.
På plakaten står det at her skal Nankai Lutherske kirke bygge nytt kirkebygg. Nærmeste "nabo" er et shinto-tempel, bak gjerdet av stein-søyler!
Kirken kommer lengre fra sjøen, men med utsikt mot sjø og bebyggelse. Mange skoleelever sykler forbi her.
Modellen viser kirkesal til høyre og avdeling for kjøkken og spisefellesskap m.m. til venstre. På tegningen under blir det motsatt! Det blir sitteplass til 70 i kirkesalen.
Det går akkurat med to personer på kjøkkenet nå, så det skal bli fint med litt mer plass! Fru Yamane (t.v.) har ansvar for teservering etter gudstjenestene, fru Bando er medlem i menighetsrådet.
Vi hadde nylig besøk av William Craig, sjefen for byggefirmaet som skal bygge. Han er amerikansk pastor, har 20 adoptivbarn, derav flest gutter, som han i tur og orden lærer opp til snekkere! Han importerer materialer og utstyr fra Amerika, så noen fra menigheten drar på "handletur" dit i mai! Til gjengjeld blir bygginga mye billigere enn om vi hadde brukt et vanlig japansk byggefirma.
William Craig, ved siden av vår prest, med tre sønner foran seg og en bak.
For tida ser det slik ut på den faste turløypa vår oppover mot fjellet. Det ser ekstra flott ut når trærne står i full blomst før bladene har sprunget ut!
"Peach Kids" har fått navn etter Ferskentrehøyden (Momonokidai) hvor vi bor. De er 13 jenter og en gutt i tre engelsk- og bibelgrupper hjemme hos oss. Seks av jentene blir ferdige med barneskolen i neste uke, og slutter i "Peach Kids". I april blir det igjen ei gruppe med fem jenter, to som begynner i 6. klasse, og tre som begynner i 5..
Skoleelevene begynner ikke med engelsk før på ungdomsskolen, og da får de lite anledning til å øve på å prate. Noen i "Peach Kids" har lært seg bra engelsk uttale! De har holdt på noen år, og har også fått en imponerende bibelkunnskap! Målet har hele tiden vært å føre disse barna videre i aktiviteter i den nye kirka, som har vært planlagt i mange år. Vi snakker jo ofte om at vi håper at arbeidet vårt vil bære frukt, og i dette tilfelle blir det vel snakk om fersken!
